Kennel Biorko

Shetland Sheepdog

Tekst: Borghild Hillestad
Foto: Borghild Hillestad og Geir Einar Flathen

Som det ligger i navnet, Shetland Sheepdog, stammer hunden fra Shetlandsøyene utenfor skottland som Shetlandsponnien og Shetlandssauen ⁽¹⁾. Øyene er preget av hardt vær med lite vegetasjon. Dyrene som skulle overleve her måtte være hardføre. Det ble brukt små collie-liknenede hunder til bevoktning av sauene. En til to hunder har fått i oppgave å sørge for sauenes sikkerhet uten menneskers hjelp. Dette er opphavet til hunden vi idag kaller Shetland Sheepdog. Rasen er satt sammen av flere andre raser.

Opprinnelse

Shetlandsøyene var norsk koloni fra midten av 800-tallet, og man vet at nordmennene tok med seg Norsk Buhund. Det er også antatt at den skotske brukscollien, samt islandshunder og grønnlandshunder ble brakt til øyene av fiskere og fangstfolk. Det er derfor sannsynlig at Sheltien er krysning av disse rasene, samt mulig innblandet en mindre langøret rase.

Shetlandsbeboerne har deretter valgt ut de mest hardføre individene enten ved naturlig seleksjon (dvs. at været og klimaet på øyene har luket ut de som ikke er levedyktige) eller ved å selv å plukke ut de individene som tåler klimaet og oppgavene sine best ⁽¹⁾. Bøndene på Shetland så etter hunder som var små, intelligente, robuste, modige og med en pels som passet hundens jobb. Hunden skulle tåle å arbeide i all slags vær. Pelsen måtte derfor beskytte hunden mot vått vær og store temperatursvingninger. Av den grunn kom Sheltien i mange hodefasonger, ettersom eksteriør ikke betyr noe i en jobbsammenheng. Mens kroppsbygning, karakteregenskap og pelsstruktur var forholdsvis likt, kunne man samtidig finne Sheltier med store tunge Spaniel-liknende ører, små stive ører, epleformede hoder, trekantformede hoder og så videre.

Rasen ble først anerkjent av den Engelske Kennelklubben i 1914 ⁽¹⁾. Shetland Collie var navnet de ønsket å bruke på rasen, men det ble ikke godkjent av Kennelklubben, og Shetland Sheepdog ble derfor et godt alternativ. Da forslaget til rasestandarden ble satt av «The English Shetland Sheepdog Club» var det store uenigheter. Det ene ytterpunktet ønsket «en alminnelig collie i miniatyr» for å kunne bevare bruksegenskapene og brukshundtypen. Det andre ytterpunktet ønsket «en moderne utstillingscollie i miniatyr».

Den første championen som ble født var Ch. Woodvold ⁽¹⁾. Denne hunden var 50% collie. Innblanding av collie ble åpent gjort av flere oppdrettere på den tiden, og avkommene gav gode utstillingsresultater. Til Skandinavia, rettere sagt Sverige, kom den første Sheltien i 1930. Til Norge kom det ingen Sheltie før i 1948. Dette var en svensk import. Norsk Shetland Sheepdog Klubb ble dannet først i 1964. Før den tid gikk Shetland Sheepdog innunder Norsk Collie Klubb.

Shetland Sheepdog i dag

Det er verdt å bite seg merke i at selv om rasen ble etablert også utenfor Shetlandsøyene, fortsatte avlen forholdsvis isolert på Shetlandsøyene ⁽¹⁾. Svært få av disse hundene ble registrert, og hver øy har sin versjon av rasen. På de største øyene har man til og med en vest- og en østutgave av rasen. Oppdretterene har vært patriotiske for sin øy og øyas avlsmateriale, og har ikke sett noen grunn til å bruke avlsmateriale fra andre øyer.

Idag blir hunden hovedsakelig regnet som en familiehund. Men den er et ypperlig eksemplar til bruk i agility og lydighet. Det er også en hund som er populær i utstillingsringen. Gjetingen er den dessverre ikke like mye brukt i lenger. Den er kvikk, intelligent, var for fremmede og hengiven for sine eiere.

Litteratur: