Kennel Biorko

Irish Softcoated Wheaten Terrier

Tekst og foto: Borghild Hillestad

Wheaten terrieren er en rase som er på vei oppover i Norge. Men hvorfor? Navnet beskriver mye ved denne rasen. Det er en irsk rase, den er hvetefarget og den er myk i pelsen. Wheaten er rundt 50 cm høy i mankehøyde, og er en såkalt langbent terrier.

Det første man tenker når man ser en slik hund er: ”Er det mulig å være så blid?” Men det er det. Dette er en herlig rase, som alltid ser lyst på livet. Den knytter seg lett til alle i familien, og ikke bare en person, som mange andre raser gjør. Den er imøtekommende og glad i nye mennesker, og ville helt sikkert ønske innbruddstyven hjertelig velkommen. Det er altså ingen livvakt du har her. Når det kommer til bjeffing, er det veldig individuelt. Noen har erfaring med at hunden bjeffer mye, mens andre har aldri hørt en eneste lyd fra hunden. Noen ”gneldrebikkje” er det ihvertfall ikke.

Historie

Rasen er selvsagt irsk. Forskere tror at rasen er en krysning mellom Kerry Blue Terrier og Irsk Terrier.Wheaten Terrieren var den siste rasen som ble anerkjent av den irske kennelklubben. Det er vanskelig å vite eksakt når en rase oppstod, men på 1800-tallet ble det snakket om en hund som liknet denne rundt Limmerick og Cork. Det var en mellomstor, lys og hvetefarget terrier.

Rasen var opprinnelig en gårdshund. Den voktet gården, samtidig som den holdt området fritt for rotter og mus. Den ble også brukt i jakt på rev, oter, grevling og kanin. Derfor har Wheaten terrier klør som er festet høyere på poten enn hos andre raser. De gravde opp gangene til gnagerene. Det er derfor mange Wheaten eiere har oppgravde hull i hagen. Selv om dette har blitt utvannet igjennom årene, kan man fortsatt se iveren når hunden får øye på noe som beveger seg, for eksempel lemen. Den ble også satt til å gjete dyr. Rasen var altså meget allsidig. I tillegg var den hengiven og glad i eieren, og ble en god kamerat. Det ble avlet på det gode gemyttet, ettersom de ikke ønsket at hunden skulle gå løs på folk og fe, og den ble derfor en irsk gårdshund i flere tiår. Da landbruket ble omlagt og mer spesialisert, ble rasen mer og mer utkonkurrert. En sauebonde trengte en spesialist på å gjete sauer, og ikke en ”all-rounder”. Da ble Border collien prioritert fremfor Wheaten terrieren. Den første Wheaten terrieren kom til Norge i 1964, og etter det har det gått slag i slag og rasen blir mer og mer populær i Norge.

Pelsen

Det er nok ikke tilfeldig at rasen på folkemunne også blir kalt ”Bærumsrotte”. Den røyter ikke, og er derfor en fin hund for de fine fruene i Bærum. Mange sier at rasen er allergifri. Det er bare delvis sant. Det som er tilfellet er at rasen ikke slipper hår. Hårene som hunden røyter, setter seg i pelsen, og må gres bort. Mange allergikere reagerer lite eller ingenting på denne rasen, men det finnes også unntak. Hvis dere på grunn av allergi velger denne rasen, er det lurt å låne med seg dyret hjem noen dager først, for å se hvordan det går. Denne egenskapen deler Wheaten terrier med blant annet Puddel, Bichon frisee og Portugisisk vannhund.

Det finnes 2 retninger innen Wheaten terrier. En Wheaten terrier med irsk pels og en annen Wheaten terrier med amerikansk pels. Den irske pelsen er den ”orginale”, og er litt mindre fyldig enn den amerikanske.

Pelsen tover seg fort. Børsting er derfor viktig. Sluntrer man unna, blir pelsen tuggete over hele, og man får en stor jobb foran seg med å børste dem bort. I tillegg er det ikke noe godt for hunden å få slike tugger. Det lugger. Hvis man er flink til å bade hunden innimellom, blir det lettere å holde pelsen flokefri. En ren pels tugger seg ikke så fort som en møkkete pels. Om vinteren må man være ekstra påpasselig. Wheaten terriere elsker snø. De stuper ned i den, ruller seg og dytter nesa ned i snøen. Her kan snøen være et problem. Snøen fester seg nemlig til pelsen, og hunden kan i verste fall ende opp som en snøball. Pass derfor på.

Pelsen til en Wheaten terrier må klippes. Hårene bare vokser og vokser, så for å begrense plagene med lang tuggete pels, bør hunden klippes minst 3 ganger i året. Wheaten terrier klubben arrangerer klippekurs, i tillegg kan flere oppdrettere klippe for deg.

Det er stor forskjell på en voksen wheaten og en valp i utseende. Når valpen blir født er de mørke rundt fjeset og brune på kroppen. Det kan ta opp til 2 år før hunden har fått sin endelige farge ferdig utviklet. Pelskvaliteten forandrer seg også hele tiden ettersom hårene hele tiden vokser.

Rasens adferd og gemytt

Humøret til Wheaten er for det meste helt på topp. Men du må jobbe med den. Det er en sta hund og den trenger trening og klare regler for å fungere godt. Den har terrier i blodet og kan derfor være en tøffing. Samtidig er den mykere og mer følsom enn andre terriere. Den liker å arbeide, den er intelligent og er hele tiden ute etter å gjøre eieren fornøyd. Den er ikke ute etter bråk, men særlig hannhunder har en velutviklet ide om hva som er dyrets eiendom, og sier gjerne ifra om dette til hunder som går over ”streken”. Hunden er sjeldent aggressiv, men blir den truet er det ikke sikkert at den viker unna.


Hva kan en Wheaten terrier brukes til?

Som man kan se er dette en hund til å bli glad i. Den kan brukes brukes til alt. Men hvis du ønsker å bli Norgesmester i lydighet, skal du jobbe hardt, lenge og kanskje forgjeves hvis du skaffer deg en Wheaten. Det betyr ikke at hunden ikke kan bli en god lydighetshund for det. De er absolutt lærevillige, men mange av dem har ikke lyst til å leke med ball, som er et viktig hjelpemiddel under lydighetstrening. Dette hemmer rasen til å komme helt på toppen i konkurranser. Derimot er de glad i mat, og går utrolig godt når de vet at det kommer en pølse ned til dem i ny og ne. Det er flere Wheaten Terriere blant annet i Sverige som har bemerket seg innen spor, lydighet og agility. Du får en artig hobby hvis du begynner med en hundeaktivitet med denne rasen. Det kan jo også gå an å finne kantareller med din firbente venn. Kantarellen har en meget spesiell lukt, som Wheaten Terrierens gode luktesans lett kan finne.

Ellers er Wheaten terrier en typisk utstillingshund. Hvis du tar deg en tur ned til en utstilling en gang kan du se Wheaten terrierne på bord etter bord, der eierne klipper, børster og styler hunden før utstillingen. Er ikke klippen helt perfekt, er mange redd for at premien blir dertil.

Er man glad i å gå på langrennski er hunden en fin trekkhund. Ettersom den ikke er så veldig stor, trekker den litt men ikke mye. Den trekker så mye at du føler deg veldig flink til å gå på ski, samtidig som den ikke trekker mer enn at du har mulighet til å slite deg ut selv. Den kan også bære sin egen ryggsekk (kløv). Den er en god jogge- og sykkelkamerat og elsker å jobbe sammen med eieren. Husk bare på at hunden må være fylt et år før dere lar hunden trekke, kløve eller sykle.

Sammendrag av rasens standard

Irish softcoated wheaten terrier er robust, aktiv, kompakt og velbygget, gir uttrykk for styrke. Verken for høy- eller for lavbent. Den er godlynt, livlig og modig. Meget hengiven og lojal mot sine eiere. Hunden er meget intelligent, pålitelig, trofast, og kan forsvare uten aggressivitet.

Hode: Langt, passende til kroppen. Kraftig uten å bli grovt. Pelsen har samme farge som på kroppen. Flat og tørr mellom øynene, ikke for bred. Kraftige og sterke tenner. Sakse- eller tangbitt.
Øynene: Mørke, mørke hasselnøtt, ikke for store, ikke utstående, godt plassert.
Ører: Små til middels store, båret fremover, bretten i høyde med skalletaket. Mørkere nyanser tillatt, ikke uvanling at det dekkes av et tynt lang med lysere pels.
Hals: Moderat lang og sterk, ikke løs halshud.
Forlemmer: Absolutt rette sett fra alle sider. Muskuløse med god benstamme. Godt tilbakelagt, muskuløse skuldre.
Kropp: Ikke for lang. Kraftig og jevn overlinje. Dypt bryst, godt buede ribben.
Hale: Godt ansatt, ikke for tykk, høyt båret.
Baklemmer: Godt utviklede med kraftige muskler, vinklede knær.
Bevegelser: Parallelle sett for- og bakfra. Frie, lette og harmoniske sett fra siden.
Pels: Bløt og silkeaktig å ta på, ikke stri. Unge hunder er unntatt. Trimming er tillatt.
Farge: Alle nyanser fra lys hvete til gylden med rødlig skjær.
Skulderhøyde: 46-48 cm, noe mindre på tisper.
Vekt: 18-20,5, noe mindre på tisper.